Bård Finne er interessant å følge også når han ikke har ballen. Avslutningene får gjerne mest oppmerksomhet, men mye av spissarbeidet foregår før pasningen kommer. Vil du vurdere spillet hans grundig, må du se på plassering, kroppsstilling og samspillet med ballføreren. En enkelt kamp gir heller ikke svar på alt. Motstanderens forsvarslinje, rommene rundt straffefeltet og kvaliteten på pasningene påvirker hvilke situasjoner en spiss får å jobbe med.

Bård Finne og bevegelsene før pasningen

Når du følger Bård Finne, kan du begynne med avstanden mellom ham og nærmeste midtstopper. En spiss som står tett på forsvareren, kan binde opp oppmerksomheten hans uten selv å få ballen. Tar spissen et lite steg unna før han setter fart fremover, må forsvareren både snu seg og orientere seg på nytt. Se særlig etter når bevegelsen starter. Begynner løpet før ballføreren har løftet blikket, kan rommet være stengt når pasningen endelig kommer. Venter spissen for lenge, rekker forsvarslinjen å falle av. Samordningen mellom løp og pasning er ofte mer interessant enn farten alene.

Hva forteller kroppsstillingen før avslutningen?

En avslutning begynner i praksis før foten treffer ballen. Hoftenes stilling, støttefoten og retningen på de siste stegene påvirker hvilke løsninger som er tilgjengelige. Når Finne nærmer seg en pasning inne i feltet, kan du se etter om han er klar til å avslutte direkte, eller om han trenger en berøring for å få kroppen i riktig stilling. En litt skrå tilnærming kan åpne for flere skuddretninger. En vanskelig ballbane kan derimot tvinge frem en ubekvem avslutning. Et skudd utenfor mål forteller derfor lite alene. Vurder også balansen, presset fra forsvarerne og hvor i steget han traff ballen.

Førsteberøringen til Bård Finne under press

Førsteberøringen er ikke nødvendigvis vellykket bare fordi ballen blir liggende nær foten. For en spiss handler den også om å legge til rette for neste handling. Når du vurderer Finnes mottak, kan du se etter om berøringen flytter ballen utenfor forsvarerens rekkevidde og åpner en skuddvinkel. I trange rom kan en kort berøring til siden være mer verdifull enn et tydelig rykk fremover. Andre ganger er en støttepasning riktig løsning. Et mottak med ryggen mot mål bør derfor vurderes ut fra hvilke medspillere som er tilgjengelige. Spissen trenger ikke alltid å vende opp selv.

Samspillet når spissen møter ballen

En møtebevegelse kan virke lite truende dersom du bare følger ballen. Likevel kan den trekke en midtstopper frem og gi plass til en medspiller bak ham. Når Finne kommer ned mot ballføreren, kan du derfor flytte blikket til rommet han forlater. Følger forsvareren etter? Blir en annen forsvarer stående med ansvar for to løp? En enkel pasning tilbake kan ha verdi dersom den neste pasningen går gjennom rommet som nettopp ble åpnet. Men bevegelsen trenger støtte fra medspillerne. Hvis ingen angriper bakrommet, kan spissen møte ballen uten at laget kommer seg videre fremover. Bård finne kan du derfor ikke vurdere bare ut fra det han gjør med ballen.

Plasseringen ved innlegg og returer

Inne i straffefeltet er det forskjell på å være nær mål og å være tilgjengelig for en pasning. En spiss kan stå sentralt og likevel være dekket av både en forsvarer og keeperen. Ved innlegg mot Finne kan du følge med på om han søker foran nærmeste stopper, holder igjen rundt straffemerket eller beveger seg mot bakre stolpe. Valget må passe med vinkelen innlegget kommer fra. Ved returer blir en annen detalj tydelig. Fortsetter spissen bevegelsen etter den første avslutningen, eller blir han stående og se på ballen? En ny mulighet kan oppstå før forsvaret rekker å samle seg. Straffesparket, som tas fra et fast punkt uten forsvarere mellom ballen og keeperen, stiller andre krav til avslutningen enn innlegg og returer i åpent spill.

Avslutningstall trenger en tydelig sammenheng

Mål og skudd er nyttige holdepunkter, men små utvalg kan gi et skjevt bilde. Tenk deg at en spiss scorer tre mål på tolv avslutninger. Det gir en uttelling på 25 prosent. Hvis den neste avslutningen ikke blir mål, faller andelen til omtrent 23,1 prosent, selv om forskjellen bare er ett skudd. Eksempelet gjelder ikke Finne, men viser hvor følsomme prosentandeler er når antallet avslutninger er lavt. Se også på hvor skuddene kom fra, og om spilleren var under press. En avslutning etter et godt oppbygd angrep gir andre forutsetninger enn et forsøk på en tilfeldig retur i et tett felt.

Presspillet vurderes ut fra retningen

En spiss kan løpe mye uten at presset fungerer. Retningen på løpet har ofte større betydning enn hvor energisk det ser ut. Når Finne presser en forsvarsspiller, kan du se etter hvilken pasningsvei han forsøker å stenge. Et buet løp kan stenge pasningslinjen til en sentral mottaker og samtidig lede ballen mot sidelinjen. Presset avhenger likevel av avstandene bak spissen. Dersom midtbanen blir stående langt unna, kan motstanderen spille seg gjennom selv om det første pressløpet er godt utført. Skill derfor mellom spissens valg og lagets samlede utførelse. Ballvinning er ikke den eneste målestokken. Å tvinge frem en støttepasning kan også være et nyttig resultat.

Slik følger du detaljene gjennom en hel kamp

Velg én avgrenset detalj når du vil vurdere Finne grundigere. Du kan for eksempel følge bevegelsene hans hver gang laget spiller ballen ut på kanten. Noter hvor han starter, hvilken retning han velger, og om pasningen faktisk kommer. Skill mellom et løp ballføreren ikke ser, og et løp forsvareren dekker. Etter pausen kan du undersøke om motstanderen har justert markeringen. Kampbildet endrer seg også med stillingen. Et lag som forsvarer en ledelse, gir spissen andre arbeidsvilkår enn et lag som må fremover. Noter gjerne hvor høyt forsvarslinjen står, og om det er plass bak den eller mellom leddene. Da kan du sammenligne løpene hans under ulike forhold, også i perioder der han sjelden får ballen.